Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre hvis man blir bekymret for et barn. Kanskje virker barnet trist, trekker seg unna, eller du har en følelse av at noe ikke er som det skal. Uansett om du er lærer, nabo, slektning eller bare en oppmerksom voksen, kan din bekymring bety mye. Her får du råd om hvordan du kan ta de første skrittene – med omtanke og respekt.

Stol på magefølelsen din

Ofte starter bekymringen som en magefølelse. Kanskje har du lagt merke til at barnet oppfører seg annerledes – virker mer stille, sint eller urolig enn før. Kanskje har du hørt noe som gjør deg urolig. Det viktigste er å ikke overse følelsen.

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du reagerer. Det er bedre å ta feil enn å overse et barn som trenger hjelp. Skriv gjerne ned hva du har observert, og når det skjedde. Det kan hjelpe deg å se om det er et mønster.

Snakk med barnet – hvis det føles naturlig

Hvis du har en relasjon til barnet, kan du vurdere å ta en rolig samtale. Velg et tidspunkt der dere kan snakke uforstyrret, og vis at du er der for å lytte – ikke for å dømme.

Du kan for eksempel si:

• «Jeg har lagt merke til at du virker litt trist for tiden. Er det noe du har lyst til å snakke om?»
• «Hvordan går det egentlig på skolen eller hjemme?»

Det viktigste er å skape trygghet. Ikke press barnet til å fortelle mer enn det vil. Noen ganger er det nok at barnet merker at en voksen ser det og tar det på alvor.

Læs også:

Når et barn får psykiatrisk hjelp: Slik støtter du dets søsken

Rådgivning

Når et barn i familien får psykiatrisk hjelp, påvirker det alle. Som forelder kan det være krevende å finne balansen mellom omsorg, bekymringer og tid til hvert barn. Her får du råd om hvordan du kan ivareta søsken, slik at de føler seg trygge, sett og inkludert.

Bekymret for et barn? Slik tar du de første skrittene for å hjelpe

Rådgivning

Det er ikke alltid lett å vite hva man skal gjøre når man blir bekymret for et barn. Denne artikkelen gir deg råd om hvordan du kan ta de første skrittene for å hjelpe – med omtanke, trygghet og respekt.

Tidlig innsats i praksis: Små justeringer som skaper stor forskjell

Rådgivning

Tidlig innsats handler ikke alltid om store prosjekter, men om å se og handle i tide. Gjennom små justeringer i møte med barn, foresatte og kollegaer kan vi forebygge utfordringer og skape bedre utviklingsmuligheter. Les hvordan tidlig innsats kan bli en naturlig del av hverdagen i barnehage, skole og helsetjeneste.

Hjelp barnet ditt med å finne glede i hverdagen – også når livet er vanskelig

Rådgivning

Når barnet ditt opplever vanskelige perioder, kan din støtte og tilstedeværelse gjøre en stor forskjell. Lær hvordan du kan hjelpe barnet med å bygge motstandskraft, finne små gleder i hverdagen og håndtere tunge følelser på en trygg måte.

Del bekymringen med andre

Hvis du fortsatt er bekymret, er det lurt å dele det du har observert med andre voksne som kjenner barnet – for eksempel en lærer, barnehageansatt eller helsesykepleier. De kan ha sett det samme og kan hjelpe deg med å vurdere hva som bør gjøres videre.

Er du forelder til et barn som har en venn du er bekymret for, kan du vurdere å ta kontakt med barnets foreldre. Gjør det med respekt og uten anklager. Fortell hva du har observert, og at du tar det opp fordi du bryr deg.

Kontakt rette instanser

Hvis du har en alvorlig bekymring – for eksempel om vold, omsorgssvikt eller rus – bør du kontakte barneverntjenesten i kommunen. Alle kan ta kontakt, og du kan være anonym. Som fagperson har du plikt til å melde fra hvis du tror et barn ikke har det bra.

Du kan kontakte:

• Barneverntjenesten i kommunen – de vurderer situasjonen og kan sette inn tiltak.
• Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) – her kan både barn og voksne få anonym hjelp og råd, døgnet rundt.
• Politiet (112) – hvis du tror barnet er i akutt fare.

Det kan føles som et stort steg å kontakte myndighetene, men husk at målet er å hjelpe, ikke å straffe. En bekymringsmelding er en måte å sikre at barnet får den støtten det trenger.

Vær en trygg voksen

Selv om du ikke kan løse barnets problemer, kan du gjøre en forskjell ved å være en trygg og stabil voksen. Barn som har det vanskelig, trenger voksne som ser dem, lytter og viser at de betyr noe.

Små handlinger kan ha stor betydning: et smil, en samtale, en invitasjon til å være med på noe. Det viser barnet at det ikke er alene.

Ta vare på deg selv

Å være bekymret for et barn kan være følelsesmessig krevende. Snakk med noen om hvordan du har det – en kollega, venn eller fagperson. Det hjelper deg å bevare roen og handle på en god måte.

Husk at du ikke skal stå alene med ansvaret. Det viktigste er at du handler – også om du ikke vet nøyaktig hva som er galt. Å ta det første skrittet kan være starten på at et barn får den hjelpen det trenger.